Ordførerbloggen - for folkestyre

Grattis med dagen folkens. I dag gikk jeg i tog i Bergen med SV og SU, og selv om 1. mai ofte kan virke litt traust (Spesielt om du går i tog med AP), så ble dette en gjeng på kanskje 100 stykker som sang, ropte og hadde kult. For det er det 1. mai er, en feiringsdag for de arbeiderrettighetene vi har opparbeidet oss.

Så er jo spørsmålet jeg ofte hører. “Men du er ikke arbeider?”. Tøys, 1. mai handler uansett om mer enn det. Dette er den ene dagen der det er vanlige folks liv, deres jobb, og deres situasjon som er i fokus og ikke Rimi-Hagens (uansett hva media måtte prøve på).

Dette er en dag som stadig mer handler om kampen mot høyresiden, det være å støtte Vanunu i den daglige kampen mot staten Israel, det være å kjempe mot rasisme på arbeidsplassen, det være å rette fokus på ungdoms første møte med en jobb. Da passer alle inn, uansett jobb, utdannelse, opprinnelsesland, språk og hårfrisyre. 

FpU hadde dukket opp, men gikk igjen fort. Spesielt når Bergen SU sang “Vi skal gjelle Carl I. Hagen med et rustent hakekors” og “Syng Carl Ivar, Ivar ut av Eli” ble de litt furtne. Forstår jeg jo godt, fyren er snart pensjonist stakkars. Dessuten passet ikke de inn - målet deres er konkurranse. 

Mens målet med 1. mai er nettopp - felleskap. 

Etter gårsdagens bystyremøte er det vel stort sett bare én sak som kan få status “gladsak”. Parkeringsbussen skal nå også omfavne Møhlenpris, som betyr at også denne delen av sentrum får et kollektivtilbud likt Nøstet og Bryggen.

“Drittsaker” er det dessverre flust av. Som vanlig rår makten i bystyresalen, og
opposisjonen ble beskyldt for mangt når vi stilte nok et mistillitsforslag mot
Lisbeth Iversen. Men seriøst, når man ikke gjør jobben sin og er ansvarlig for
etaten sin, da må man også ta hatten sin og gå. Sånn er parlamentarismen. Men
det forstår visst ikke byrådspartiene, som nok en gang drar mobbekortet. Jeeez.

Og som om ikke byens byggeadel hadde fått nok dispensjoner i Bergen, så
klarte bystyreflertallet med Høyre, Frp og KrF å gjøre knefall for finansjappene
nok en gang igjen. Nå får vi høyhus midt i sentrum, som blokkerer utsikten til
Ulriken fra byparken og som bryter alle retningslinjer i forhold til byggehøyde
som har vært vedtatt. Jeg gremmes.

Venstresiden beskyldes for mangt. Men en av sakene der venstresiden konsekvent beskyldes for å fare med løgn og favorisere én part er Palestina-Israel-konflikten. Israel-venner, høyreside og andre mener også at Israel er i sin rett å gjøre det de gjør, uavhengig av forhistorie. Heldigvis er det også mange blant israelerne som nå ser det syke i den systematiske undertrykkelsen av palestinerne, nå sist flere israelske soldater.

Det soldatene sier er rystende. Ikke bare snakker de om den systematiske undertrykkelsen den israelske staten bedriver. Den snakker også om personlige vendettaer mot uskyldige palestinere, barn, enkeltfamilier og andre som på ingen måte kan lastes for det militante grupperinger gjør. Det soldatene forteller om kan på ingen måte unnskyldes, og den eneste utveien for fanatiske israel-tilhengere er å avvise det hele som løgn, som kommentarfeltet viser. Spørsmålet er hvor mye man kan lukke øyne, ører og sanser for det som er innlysende: Israel begår folkerettslige overgrep mot palestinerne og dette må stoppes!

Les saken hos Dagbladet.no

Det var nok flere enn bare Venste-medlemmer som spratt i stolen da leder i Os Venstre krevde bare norske flagg på 17. mai. Som et liberalt parti med liberale verdier, er det sure toner toleransen er under frontalangrep. Men det burde ikke overraske. I Oslo er det nå forbud mot alt annet enn norske, samiske og FN-flagg, og barn risikerer å bli kastet ut av toget dersom de bærer annet.

Det er da spørsmålet bør melde seg, hva handler 17. mai da om?

Handler den om å lage en streng og konform feiring der det er bestemt hvordan du skal feire og med hva, og dersom du ikke holder deg innenfor regelverket så må du sitte hjemme? Heldigvis er det enda ikke slik, men at tanken har fått gjennomslag i Oslo, og at den diskuteres høylytt andre steder er urovekkende.

Partipolitisk ser vi nå frontene melde seg, og det er ikke bare i Venstre at toleransens fanebærere svikter i egen rekke. FrP har lenge vært mot alt ”fremmedkulturelt” i alt ”norsk”. Og diskusjonen i Oslo med et stilltiende regjeringsapparat viser at AP sliter med motsi brunslammet når det kommer frem. For SV sin del er det ikke et spørsmål: 17. mai handler om felleskap.

I Bergen har 6,6 prosent av oss ikke-vestlig bakgrunn. Langt flere kommer opprinnelig utenlands fra, og enda flere vil nok ha betenkeligheter med å kunne si at de er 100 prosent ”norsk”, hva nå enn det betyr. Når så mange føler seg tilknyttet andre land og kulturer, har de da ingenting i 17. mai-feiringen å gjøre? Dersom leder i Os Venstre får bestemme så har de kanskje ikke det. Det er noe Venstre bør ta til ettertanke.

For selv om vi bergensere er selverklærte verdensmestre i det meste, så kan vi faktisk være stolt av den 17. mai-tradisjonen vi har. Buekorpsene har blitt et svært godt inkluderingspunkt som slipper inn alle som vil bidra , uavhengig av kjønn, kultur og hudfarge. Alle flagg er tillatt i prosesjonen. Vi ingen militærparade, tanks eller raketter. Buekorpsene er like ufarlig som torgbodene proppfull av is og snop, og det nærmeste vi kommer ekte militære er æresprotesjen av veteraner fra 2. verdenskrig. Dette er en feiring med små barn, ungdommer, studenter, arbeidsfolk så vel som byens næringsliv. Dette er en folkelig forestilling av glede, åpenhet, optimisme. Ikke en orgie av nasjonalisme, selvforherligelse og pompøsitet.

Så svaret på spørsmålet vårt er veldig enkelt. For det gir seg allerede i første setning av nasjonalsangen vår.17. mai handler om: Ja, vi elsker.

”Klimaproblemene er en bløff” var overskriften på FrP sitt møte om klima og miljø i Bergen sist helg. Ingen klimaforskere var invitert til å utdype hvorfor kloden hetes opp og forskningen som ligger bak de fremtidsspådommene som de fleste av oss nå har tatt inn over oss. I stedet hadde FrP invitert klimaanalytiker Fred Goldberg, som mener FNs klimapanel er kjøpt og betalt og kaller ”myten om global oppvarming” en ”venstreradikal konspirasjon”. Og uten andre forskere å lytte til, gikk det vel et lettelsens sukk gjennom salen når klimaproblemet kunne avvises som bløff.

I bystyret mandag gikk diskusjonen om en ny biltunnel fra Arna til sentrum. Tunnelen som kalles en miljøtunnel av byrådspartiene KrF, Høyre og FrP vil gi mellom 11000 og 15000 nye bilturer i sentrum hver dag. Tross iherdige forsøk fra SV på å forklare at 15000 nye bilturer betyr mer forurensing, en kommunal rapport slår fast at dette vil slå beina under togforbindelsen til Arna, og utsette Årstad, Kronstad, Danmarksplass og sentrumskjernen for nye rekorder i luftforurensing, sto byrådet på sitt. Dette er en miljøtunell.

Det eneste gangbare argumentet fra byrådet på det er at dagens bilreiser vil bli kortere med en ny tunnel, og det isolert vil spare miljøet. Hadde det bare ikke blitt 15000 flere bilreiser i tillegg til dagens og de som i dag tar toget vil ta bil i stedet.

”Bergensbyrådet” har lovet å levere god miljøpolitikk, og tar med det innover seg de konklusjonene som FNs klimapanel har kommet med. Byrådet slo seg også godt på brystet over å ha landets eneste klima- og miljøbyråd. Men hva hjelper store ord og fin tittel når man ikke evner å se at 15000 nye bilturer betyr dårligere miljø, både med tanke på klimaet og den luften vi puster inn og ut?

Det er da mistanken melder seg om Goldberg og FrP har større gjennomslag enn man skulle tro. For når en i første omgang sier man bryr seg om miljøet, men så ikke lar seg overbevise av eksterne grundige rapporter og ren fornuft, så kan man jo lure på om skylappene har grodd inn i øynene på byrådet. Det hjelper ikke å kalle denne tunnelen for en miljøtunnel. Det er i beste fall spill for galleriet, i verste fall ren, bevisst løgn.

At Frp er et klimafiendtlig parti er ingen nyhet. Og at det finnes en ikke-konstituert allianse av partier i Bergen bestående av Høyre, Ap, FrP og KrF som arbeider aktivt for mer vei burde heller ikke være ukjent for de fleste. Men at byrådet pakker inn eksospolitikken sin i falmet miljøretorikk, samtidig som de gir blaffen i luftkvalitet, kan ikke byrådet slippe unna med.

Når bilene står og stamper på Danmarksplass, bussen er dyr og går sjelden og det kun fins étt jernbanespor til Arna, så viser det at asfaltallianses politikk på transportløsninger har feilet. Denne onde spiralen med enda flere biler, enda lengre køer, og stadig dyrere og mer plasskrevende veiutbygging har ingen ende. Men miljø- og helsemessig har denne politikken alltid vært dømt til å feile, og det gjør den på bekostning av oss som bor og lever oppi eksoshelvetet. Dermed er det vel bare å innse at Goldberg har noen disipler i Bergen. Og selve kjernen av disse heter ”Bergensbyrådet”.