Flere sentrale politikere i AP varsler nå at de ønsker mer skatt etter 2009. Til tross for at sentrale personer i APs toppledelse forsøker å avfeie en debatt om dette, og klart ivrer for en mer høyreorientert skattepolitikk, er det stadig flere i AP som tar til orde for at mer av pengene våre bør gå inn i felleskassen. Det er på tide at flere i AP nå følger SV på dette. Og det er på tide at noen heiser mer skatt som en politisk sak.
For det Dagbladet ikke får frem i sin artikkel er nettopp årsak-konsekvens-perspektivet i hvorfor stadig flere på venstresiden mener vi trenger en ny skattereform. De siste 20 årene har forskjellene økt drastisk og mens 10 prosent av de rikeste sto for 18,7 prosent av inntektene i 1990 er denne andelen økt til 29,5 prosent. Det var i 2005. Og som kjent har norsk økonomi blomstret de siste to årene.
Vi blir altså rikere og rikere… Eller? Vent nå litt. Det er ikke noe vi. Det er et lite dem. Det store flertallet må fortsatt bry seg om strømregningen, huslånet og prisen mat koster.
Så hva har dette med skatter å gjøre? Jo, det handler om omfordeling. Skatt er i realiteten et verktøy for å ta av samfunnets overskudd og rikdom og fordele pengene dit der behovet er størst. Når noen tjener 2 millioner og kun trenger et par hundre tusen av dem til eget forbruk, vil du i Norge, i teorien, betale en del av det resterende for at de som er uføretrygdet, pensjonister, studenter, barn osv skal få en lettere hverdag.
Samtidig som vi sier at den norske økonomien har skutt i været er det viktig å se på hvilken del av økonomien dette gjelder. Det er i stor grad den private, mens den offentlige står stille Og hva er vel galt med det? Vel, det betyr at felleskassen, som nettopp sørger for velferdsstaten vår, ikke fylles i takt med prisstigning og velstandsøkning og dermed ikke kan ta unna de oppgavene som er nødvendig. Har ikke staten råd til å drive sykehus eller å betale ut en anstendig uføretrygd, samtidig som andre kan kjøpe seg stadig nye biler, hytte og båt, så viser dette en ubalanse i økonomien. Og den kan opprettes gjennom skatt.
Det er vår tids største løgn at høyresidens skatteløfter vil komme alle til gode. For når skattene senkes med 1 prosent, betyr det for meg vel 200 kroner ekstra i året i lommepenger, mens det for en finansmilliardær kan bety mange millioner. For staten betyr det gjerne mange hundre millioner, eller flere milliarder mindre til å fordele på velferd. Det kan bety at skolene blir enda dårligere, at vi må slutte å ha gratis skolebøker på videregående, eller at egenandelene til medisin settes opp. Med mindre man gjør som FrP sier og tar av oljemilliardene. Men det betyr også større svingninger i økonomien og mer renter. Og det er jo ikke akkurat nødvendig nå.
Det Dagbladet ikke får frem er hvorfor det reises debatt om økte skatter. Det er fordi regjeringen nå ikke har handlingsrom til flere velferdsøkninger, som høyhastighetstog i Sør-Norge, mer penger til sykehusene, mer til kommunene, gratis skolemat eller bygging av Odontologi-bygg ved Haukeland. Vi har faktisk ikke pengene.
Mer skatt vil gi det offentlige handlingsrom til å bygge landet videre. En skatteøkning på 1 prosent til oss alle vil gi meg som vanlig lønnsmottaker 200-300 kroner mer i skatt – mens det for de rikeste vil føre til at de kanskje må drikke noe mindre Champagne. Men om det betyr at vi kan realisere en rekke av de fremtidsvisjonene som vi sitter inne med, men nå ikke kan finansiere, så er jeg med på den dugnaden. Det tror jeg flere også vil være.
21 Kommentarer
desember 2, 2007 at 23:37
Selvfølgelig er du med på en dugnad som innebærer at du ikke betaler noe som helst, mens noen få andre betaler alt.. Drømmescenariet for en sosialist, hva? Noe paradoksalt, egentlig, da jeg trodde sosialismen var tuftet på at alle bidro, ikke bare noen få..
Jeg kjenner ikke din privatøkonomi, og har heller ingen interesse av det, men er det ikke noe hyklerisk å pålegge andre mennesker å betale for dine ønskedrømmer? For det er jo det du sier her.. Du har visjoner om et luftslott av en togbane rundt om i Sør-Norge, og vil at de rike i Norge skal beale for det. Du undervurderer effekten en skatteøkning har på “vanlige” folks økonomi, samtidig som du flåsete påstår at det for andre kun vil påvirke Champagne-forbruket til andre.
For at man skal få 2-300 kroner mer i skatt av 1% skatteøkning, må jo skattbar inntekt være 20 – 30 000.. Har jeg, hypotetisk, en skattbar inntekt på 300 000, vil 1% mer i skatt gi meg 3000 kroner høyere skatt. Bare så du er klar over det! (hadde dere ikke matte på Steinerskolen??)
Du er så redd for at skolene våre skal forfalle, kommuneøkonomien skal forrykkes (noe de åpenbart klarer mer enn utmerket på egenhånd), og at de syke ikke skal ha råd til medisiner som følge av 1 % skattelette.. Men 150 MRD NOK på en jævla togbane, DET har du ingen problemer med å svi av?
Pengene er der, spørsmålet er bare hva vi bruker pengene på.
desember 3, 2007 at 10:29
“velferdsøkninger, som høyhastighetstog i Sør-Norge”
Du kaller høyhastighetstog for velferdsgoder. Så du innrømmer at de ikke er lønnsomme investeringer men ren sløsing. Velkommen etter!
desember 3, 2007 at 10:37
For noe markedsliberalistisk tull i disse komentarene. Vi er nødt til å ha et alternativ til fly, og høyhastighetstog er det eneste brukbare. Det er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn global oppvarming. Selv bor jeg i Brussel for tiden, og der har vi høyhastighetstogforbindelser til mesteparten av europa… Litt over en time til Paris, en halvtime ekstra til London… Like langt til Amsterdam (selv uten høyhastighet)… Og folk bruker det. Toget til Paris er stappfullt av Businessmen som ellers hadde fløyet.
I tillegg til å være samfunnsøkonomisk er det utrolig hvor mye mer komfortabelt det er enn å fly. Tror det kommer en blogpost om høyhastighetstog på bloggen min snart…
desember 3, 2007 at 11:21
Jo, men kjære deg.. Hva er forskjellen på sentral-Europa og Norge?? Kjøp deg et atlas! For det første er landet FLATT, og således “billig” å bygge ut, for det andre bor det flere mennesker i hver enkelt by (flerfoldige ganger fler også, i feks London og Paris), enn hva det bor i hele Norge, for ikke å snakke om Sør-Norge, som vi tross alt snakker om..
Når det gjelder EuroTunnel, foreslår jeg å lese seg litt opp på det.. Der var det også en eller annen som sa at “ja, selvfølgelig vil jeg investere i dette prosjektet”, akkurat som tyskerne sa om vår jernbane. Ta en titt på den investeringen…
Jeg har til gode å se et eneste regnestykke som sier at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med en slik jernbane, det makkverket av en “rapport” tyskerne hostet opp var så fullt av feil at det nesten er skremmende! Den eneste måten du kan påstå at dette er lønnsomt, er om du velger å se bort i fra ALT annet, og kun se på om noen nordmenn blir “mer fornøyd” med en høyhastighetsbane. Men da glemmer du samtidig alt annet – så om det er måten du vil “regne på”, får du heller gjøre det..
Men poenget mitt står fortsatt: Man kan ikke i det ene øyeblikket skrike om høyere skatter fordi velferdsstaten “forfaller”, for så i neste øyeblikk fronte en massiv sløsing av penger! Kall en spade for en spade, rett og slett! Og hvorfor “må” vi ha et alternativ, sånn akkurat nå? Fordi SV skal utgi seg for å redde verden ved å bygge en jernbane? Ja, ok da..
desember 3, 2007 at 11:26
Nå tar du faktisk helt feil Andreas. Det er faktisk billigere å bygge jernbane i Norge enn i Europa, fordi vi har grunnfjell og derfor ikke behøver å legge et grunnfundament som tåler farten på banen. Det er nettopp dette Norsk Bane har sett på når de sier at banen vil bli langt billigere enn antatt. For det andre så har de øvrige tyske landene langt mindre sentralisering som Norge, flere transportmuligheter (som feks strak motorvei) og færre reisende enn vi har i Norge. Dermed er det du som dummer deg ut når du legger tyske reisevaner til grunn for en norsk bane. Vi er færre, men reiser mer. Flystrekningen Oslo-Bergen er en av europas mest traffikerte med flere og større flyavganger enn feks mellom Washington og New York.
Og ja, selv om enkelte påstår at det er feil i den tyske rapporten, så vil jeg gjerne ha presisert hva det er du mener. Jeg vet om en feil, nemlig at de ikke tar hensyn til norsk grunnfjell. Men noen flere?
desember 3, 2007 at 11:34
Den rapporten er full av feil, så de heller sikkert i begge retninger. Uansett bør en jernbane kun bygges om den er samfunnsøkonomisk lønnsom, hvis ikke er det faktisk sløsing med skattebetalernes penger. Det blir litt som om staten igjen skulle bygge ulønnsomme jernverk i Nord-Norge.
Enig?
desember 3, 2007 at 12:36
Jepps, her kommer presiseringer! Dette handler om å overvudere nytteeffekten til de grader.
Sysselsettingseffekter er ført opp som nytte. Eller sagt på en annen måte, tyskerne hevder at å bygge jernbanen, oppgraderinger og ressursbruk er nytte – hvilket gjør at deres anslag av nytteverdi er 8 ganger høyere enn Jernbaneverkets. Og vil du anta at Jernbaneverket undervurderer nytten av en jernbane?
For å understreke hva VWI mener: “Det er en kostnad for utbygger, men en nytte for dem som får jobb, sier Dobeschinsky (Leder for VWI).” La meg her understreke at vi ikke har ledig arbeidskraft her i landet – ergo må vi importere arbeidskraft. Atter ergo vil “nytten” forsvinne ut av landet.. Bra, gutta..
Legger vi til grunn Jernbaneverkets nyttevurdering av en høyhastighetsbane mellom Oslo-Tr.heim, som er på 15mrd, vil kostnadene, 60 mrd, være nøyaktig 4 ganger høyere enn nytteverdien. Ta med i bergningen at et nettverk av baner mellom de 5 største byene i Sør-Norge vil koste 200 mrd (ifølge rapporten), og spare 300 000 tonn i Co2-utslipp, finnes det ikke argumenter igjen. Avkastningen på 200 mrd er 10 mrd årlig (5% rente, som er MEGET konservativt), noe som ville gjort oss i stand til å kjøpe 50 millioner tonn CO2-utslipp i form av klimakvoter. (Jeg tror Norge slipper ut 54 millioner tonn årlig).
You do the math!
Bygg heller vei! http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article2080564.ece
desember 3, 2007 at 13:09
Andreas, andreas… Synd å se at dere på NHH ikke lærer noe annet enn bedriftsøkonomi. Samfunnsøkonomi handler om annet enn at ett regnestykke går i pluss. Ja, det handler om trivsel, det gir mindre stress og sykdom og mindre fravær. Det er en enorm samfunnsøkonomisk utgift, men ikke den viktigste her. Jeg nevnte nemlig klimaproblemer. Med klimakvotesystemet kan du faktisk få lov til å regne på klima som en bedriftsøkonom også. Men den samfunnsøkonomiske siden ved det er at global oppvarming kommer til å føre til mye større utgifter for alle samfunn i hele verden. Dette er samfunnsøkonomi for Norge, solidaritet med u-land osv. Og jeg tror nok ikke jernbaneutbygging er dyrere enn å forske frem utslippsfrie fly!
Dessuten er jernbane et godt ungdoms- og studenttiltak. Langt ifra alle i dette landet, spesielt blandt den unge befolkningen har egen bil. Vei kommer ikke til å hjelpe oss mye om ikke busstilbudet blir forbedret… og der kommer jernbanen igjen med høyere effektivitet og mindre utslipp.
Så jeg foreslår at dere kaster regnestykkene litt, og lærer dere å tenke litt abstrakt. En evne få andre skapninger enn vi mennesker er begavet med.
desember 3, 2007 at 13:36
Øhh, samfunnsøkonomer regner da de også.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet = bedriftsøk. lønnsomhet + eksterne virkninger.
De eksterne virkningene ved en jernbane er meget små, da de som betaler bilettene er brukerne (de som får nytten av banen vil også være villig til å betale for det), og miljøet er priset inn via avgifter.
Tar du argumentene dine ut av løs luft, simonstrumse?
desember 3, 2007 at 13:50
Nå må vi holde tunga rett i munn;
Du snakker om busstilbud, og da snakker vi lokaltrafikk, noe et lyntog ikke er. Jeg tar ikke et lyntog for å komme meg fra Sandviken til Bergen sentrum, eller Nydalen til Oslo S for den saks skyld. Skal jeg fra Oslo til Bergen, tar jeg ikke buss fordi det tar 8 timer.
Skal vi snakke om økt trivsel, mindre sykefravær og mindre stress, er vel neppe et lyntog det første jeg ville brukt penger på… Forøvrig tviler jeg på at man senket stressnivået på Østlandsområdet forrige uke, da en brann på Oslo S slo ut hele det sentrale Østlandets tognett.
Det er ingen som sier vi ikke skal ha et godt kollektivtilbud – jeg er avhengig av det da jeg ikke har bil, og mange med meg. Poenget mitt er at det er det glade vannvidd å svi av uhorvelig mye penger på et prosjekt som dette, når det ikke er klimaøkonomisk riktig (det var et nytt, kult ord), bedriftsøkonomisk riktig, eller samfunnsøkonomisk riktig. Du kan ikke putte ord som økt trivsel og velvære i en boks, og hevde at et lyntog øker disse tilsvarende 200 milliarder uten videre, uansett politisk tilhørighet. Spør vår Statsminister, som er en glimrende samfunnsøkononom.
Vil du redde verden ved å senke CO2-utslippene, bruker du 5% av de 200 MRD en jernbane vil koste til å kjøpe klimekvoter, som tilsvarer 50 millioner tonn. Det tilsvarer 167 år med CO2-reduksjonen jernbanen vil gi. Tenk på det. 167 år, på et år, for en 20-del av prisen. Vær vennlig å forklare meg hvordan det IKKE er samfunnsøkonomisk fornuftig.
desember 3, 2007 at 16:37
Det er dessverre ikke samfunnsøkonomisk fornuftig fordi klimakvoter ikke er ubegrenset vare, og som et rikt og høyteknologisk land har vi ingen rett til å kjøpe oss unna problemene. Det var langdistansebusser jeg siktet til… og hvis du ikke ville tatt buss mellom Oslo og Bergen fordi det tar 8 timer, tviler jeg på at du gidder å sitte 6-7 timer i et tog (forskjellen er jo marginal). Da gjenstår en mulighet, fly. Det viser at vi trenger sårt et alternativ til fly i Norge. Det finnes ikke i dag, og det eneste brukbare alternativet er høyhastighetstog (bil er alt for tregt og farlig).
Selv tar jeg ofte buss eller tog mellom Oslo og Bergen… og bare fly når jeg ikke får minipris på toget og fly faktisk er billigere (tragisk realitet i dag).
Igjen… det er ikke nok med et regnestykke som tar utgangspunkt i ubegrenset med klimakvoter. Skal vi ha håp om å nå Kyoto og andre internasjonale forpliktelser må vi redusere utslippene. Bil må erstattes av kollektive utslippsfrie løsninger på lange strekninger. Da er det ikke mange alternativer igjen.
desember 3, 2007 at 17:11
1) Det er latterlig mye mer behagelig å sitte på et tog enn buss. Det hadde vært flott med et behagelig tog mellom Oslo og Bergen, som kun bruker 2-3 timer. Det hadde også vært helt nydelig med et norsk landslag i fotball som faktisk hadde vunnet noe. DER har du noe som hadde vært bra for trivsel og velferd! Men det er like fullt bare en ønskedrøm.
2)Du sier altså at du kun vil delta i “dugnaden” og spare miljøet for CO2 utslipp dersom du sparer penger på det? Siden du kun flyr når det er billigere? Det kaller jeg sosialistisk! Det er fint at du har muligheten til å bestille togbillettene dine så lenge i forveien at du får minipris! Konkurranseutsett jernbanen da, så får du billigere billetter der også! Men det vil vi jo ikke gjøre i dette landet. Hva TROR du er grunnen til at flybilletter er billigere?
3) Hvorfor i alle dager kan jeg ikke ta utgangspunkt i regnestykket mitt med klimakvoter? Er ikke hele poenget at man setter et tak på utslipp, og om vi kjøper 50 millioner tonn verdt i kvoter, betyr det at 50 millioner tonn CO2 ikke slippes ut? Rikt og høyteknologisk land? Jeg vet ikke helt, har du sett standarden på togene i dette landet?!
4) Det eneste jeg er enig med deg i her, er det du sier om biler. Vi har en latterlig veistandard her i landet, noe som gjør at det tar altfor lang tid å kjøre mellom byene, og som gjør det livsfarlig å kjøre bil. Dermed gjentar jeg: Bygg heller motorvei, så sparer vi liv i tillegg. Jøsses, et annet punkt som øker velferd, minsker lidelser, sparer kostnader forbundet med ulykker. Om jeg skal reise fra Lærdal til Oslo, vil jeg vel ikke kjøre til Bergen eller Geilo for å ta toget, da kjører jeg hele veien. Lyntoget vil kun gagne de som skal reise hele veien, eller fra noen av de svært få stoppene. En motorvei vil gagne alle som bor på strekningen.
desember 3, 2007 at 17:41
1) Jeg trives like godt på buss som på tog. Det er nok rimelig subjektivt. Men du har nok rett i at det sikkert er flere som liker tog enn buss, så “go tog”.
2) Jeg deltar gjerne i enhver dugnad, og det er derfor jeg anstrenger meg så godt det lar seg gjøre for å skaffe en miniprisbillet (de finnes av og til 1 døgn i forveien). Jeg har dessverre ikke de valgmulighetene det virker som om du tar utgangspunkt i grunnet et liv på studielån, og med frivillig arbeid som hovedgeskjeft. Fortell meg gjerne mer om ditt bidrag til dugnaden. Jeg bidrar til den med mesteparten av fritiden min.
Jeg tror ikke konkurranseutsetting av jernbanen gjør det noe bedre. Tvert om trenger vi et statlig subsidiert selskap med faste lave priser. Det er synd at konkurransen har ført til at fly blir billigere enn tog.
3) Fordi det er feil prioriteringer. Jeg er sterkt imot at vi skal kjøpe oss ut av klimaproblemet. Ikke lek dum og spydig, vi er i verdenstoppen (selv om vi ikke er helt på topp) i bla. CO2-lagring og forskning på alternative drivstoff. Derfor skal vi redusere våre utslipp. Overkjøp av klimakvoter fører til at utviklingsland vil bli nødt til å selge sine. Med dagens trege overføring av teknologi og mangelen på bistand til å hoppe over det forurensende utviklingstrinnet bla. Norge har vært igjennom og fortsatt er i, har de ikke en sjanse til å komme ut av fattigdommen… Hvis de da ikke selger klimakvotene og driter i dem etterpå, og da forsvinner jo dette taket ditt.
4) Når får vi biler som kjører trygt i 300 km/t?
Dagens høyhastighetstog i Europa har flere stopp på veien og god kollektiv forbindelse til disse stoppene.
Du har enda ikke tatt inn over deg klima og miljøaspektet og jeg har vanskelig for å se at du har beveget deg utenfor den matematiske firkanten i løpet av debatten. Igjen, dette handler om mer enn bedriftsøkonomi. Jeg er ikke spesielt interessert i å fortsette debatten rundt modifiserte versjoner av tidl. regnestykker du har lagt frem, men fortsetter den gjerne på et høyere nivå… som f.eks. “er høyhastighetstog en effektiv løsning for å få ned norske transportbaserte klimautslipp?”
Ellers artig med faste kommentatorer på bloggen din Simen. De argumenterer for seg. Nå har jeg nettopp startet opp bloggvirksomheten og skulle gjerne hatt noen faste komentatorer som dette. Det er bare å stikke innom folkens: http://www.simon.strumse.no
desember 3, 2007 at 18:55
Du ønsker at man skal sate på det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men vil ikke se regnestykker. Hvordan skal man da vite hva som er lønnsomt?
Igjen, tar du argumentene dine ut av luften?
desember 3, 2007 at 21:10
Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg tar argumentene mine ut av luften. Dette er helt reelle argumenter som er blitt brukt og begrunnet i både avhandlinger og medier før jeg tok de i bruk her, uten at jeg går rundt med kildene i hodet. Vennligst pek på noe du mener er tatt ut av luften i så fall. Det er et utrolig rart spørsmål å spørre uten noen begrunnelse.
Jeg sier bare at det går ikke ann å regne seg til gevinsten vi får ved å ta vare på miljøet. Det handler ikke om profitt. Det handler om en plikt, og når det kommer til global oppvarming, et håp om at skadene blir minimalisert…
Vi vet alt for lite til å kunne regne ut fortjenesten, så regnestykker er unødvendig… Men det handler om føre var prinsippet. Vi var ikke føre var med KFK-gassene og klarte akkurat å stoppe i tide for at Ozonhull ikke skulle bli et større problem enn det ble. Klimautfordringen er en helt annen, på en helt annen skala. Denne gangen er vi nødt til å være føre var, ellers er det ikke nødvendigvis noen vei tilbake.
Selvfølgelig vil ikke alle rammes like hardt, mange vil kunne kjøpe seg ut av den verste katastrofen, men…
desember 3, 2007 at 22:36
Nå skal jeg avslutte denne diskusjonen med å prøve å skjønne hva du mener med dette kvotepratet ditt.
Er ikke hele poenget med handel med kvoter at man har et gitt antall tonn CO2-utslipp vi “kan” slippe ut? Og at dersom jeg kjøper en kvote på et tonn CO2, betyr det at det samlede forbruket går ned med 1 tonn?
Om vi da kjøper 50 millioner tonn med klimakvoter, til en verdi på 10 mrd nok, må det da være likegyldig hvem som ikke slipper ut de 50 mill tonn, poenget er vel at utslippene går ned? Og om vi da kjøper de fra et U-land, får jo dette landet 10 mrd kroner til å kjøpe MINDRE forurensende utstyr, som dermed gjør at de kan hoppe over det forurensende utviklingstrinnet!? Om du vil ødelegge hele greia med å si at “ingen trenger å respektere kvotene”, tar du jo vekk hele grunnlaget.
Det hadde vært morsomt med en diskusjon på om høyhastighetstog er løsningen, men jeg vil få fremme dette: 300 000 tonn er en dråpe i havet. For 200 MRD kan du spare inn så mange ganger mer utslipp at det omtrent jo er en vits! Samtidig er ikke transportsektoren synderen her, den står vel for 12 % av utslippene totalt?
Skal vi ha en slik debatt, må premissene være lagt: Vi kan ikke diskutere dette uten å se kostnader forbundet med det, for det er ikke sånn at slike prosjekter gjennomføres for knapper og glansbilder – ingen bygger noe slikt “for å være snille mot verden”. Om du har bestemt deg for at jeg ikke får argumentere ved hjelp av knusktørre tall, kan jeg like godt stille meg ute i en frisk bergensk-bris og pisse mot vinden…
Ja, høyhastighetstog mellom byene i Sør-Norge hadde helt klart vært fint. Men glem nå dette miljøstempelet – det er jo bare å se på TALLENE! Og nytte/kostanalysene viser at dette er det glade vanvidd. Men vi har jo svidd av mye penger på tull før, så tviler ikke et sekund på at vi gjør det igjen! Hehe..
desember 4, 2007 at 00:39
hehe. Jeg mener nå vi har invistert i mye viktig i Norge opp gjennom tidene. Som den opprinnelige jernbanen (en mye større investering i datidens økonomi). Jeg tror kanskje vi risikerer å avslutte debatten med forskjellige standpunkter, men jeg trenger nok å være litt tydeligere på hva jeg mener med kvoter. Jeg er nemlig ikke overbevist av kvotesystemet og mener derfor ikke at det er noe vi skal satse alt for mye på. Det fungerer rett og slett ikke så enkelt at dette utviklingslandet får nok penger av kvotene det selger til å klatre oppover utviklingsstigen… Hvorfor kunne ikke Norge da heller bruke de milliardene på å forurense mindre og i tillegg hjelpe utviklingsland til å utvikle miljøvennlig teknologi? Det tror jeg er den eneste mulige veien å gå. Kvotesystemet er et rigid økonomisk system… som det er sådd velbegrunnet tvil om. Eksempelvis: Kina kommer neppe til å kutte i utslipp om ikke USA også gjør det…
Og mitt siste ord: for noen handler det kanskje om å “være snill mot verden”, og bra er det, men til syvende og sist er det tog i vårt land det er snakk om, vi deler med det globale klimaet med alle andre land… Det er et samarbeid hvor alle må gi og ta, og vi hjelper til syvende og sist oss selv. Nå kommer selvsagt ikke høyhastighetstog mellom Oslo og Bergen til å redde verden… men det er et steg på veien.
Og tenk til slutt på dette her (aller siste ord): Store deler av midt-europa henger sammen med høyhastighetsbane i dag, og den er under utvidelse. Tenk deg at Norge bygger bane internt og til Gøteborg, som igjen forbindes med tyskland og Eurostar-nettverket: Tenk deg om man kan ta et behagelig nattog for å komme frem hvor som helst i Europa: Bergen-Paris eller Trondheim-London for eksempel. Jeg tror det kunne minimalisert europeisk flytrafikk og DET ville hatt en kraftig effekt det.
desember 4, 2007 at 06:47
Høyhastighetstog kan selvsagt være hyggelig, men det må balanseres mot kostnadene. Og de kan man utmerket godt regne på.
desember 4, 2007 at 08:29
Om jeg skal til London, tar jeg flyet over dammen, uansett hvor flott dette toget er.. Eller skal vi bygge tunnell til UK?
Det er ingen som argumenterer mot at det ville vært hyggelig med et slikt tog, men nå griper du etter halmstrå: “de andre har sånne tog, så vi bør ha det vi også”. Lyntog til Göteborg fra Oslo er vel den strekningen som vil være mest lønnsom/minst ulønnsom, så der kan jeg være villig til å diskutere. Men at det dermed gjør at vi skal bygge for 200 mrd til, fordi det er “fint”, blir for meg utopi.
Jeg skjønner at du ikke har troen på kvotesystemet, men faktum er jo at et tonn mindre utslipp er et tonn mindre utslipp, uavhengig av om USA og Kina ikke kutter i sine. Om disse to ikke kutter, blir det vel enda viktigere at vi gjør det? U-land trenger ikke bruke penger på å utvikle mer miljøvennlig teknologi – det har vi i Vesten allerede gjort! De trenger penger til å kjøpe utstyret for! Men fabrikker uten CO2-rensing vil ikke ha noen incentiver til å kutte utslipp, dersom kostnadene er høyere enn innsparingene (du skjønner, det finnes noen som bruker enkle kost/nytteanalyser – og èn enkel bedrift tenker bed.øk, ikke samf.øk). Men om jeg kjøper klimakvotene deres, får de penger til å kjøpe bedre utstyr, som forurenser mindre, og kan således BÅDE selge en del klimakvoter, og produsere varene sine med bedre teknologi. Der har du incentiver til utslipps-kutt.
Og som jeg sier: En høyhastighetsbane VIL IKKE ha noe praktisk betydning, den vil ikke kutte utslipp! 300 000 tonn er ingenting, og når du tar med i beregningen hvor mye utslipp byggingen av banen vil stå for, blir miljøstempelet barnslig. Og hvordan skal disse togene bevege seg? Tror du det trekker noe energi å dytte et tog opp i 250 kilometer i timen? Og serverer du meg noe om at “ja, men de kan jo drives på fornybar energi”, så skal jeg komme deg i forkjøpet: Ja, men så bruk mer av det UTEN det dumme toget
desember 6, 2007 at 11:54
Om klimakvoter!
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article322870.ece
desember 22, 2007 at 01:49
For å videreføre denne en gang så interessante diskusjonenen;
Vår Statsminister snakket om “månelanding” ifm CO2-utt ved våre gasskraftverk.. Hva sier dere nå?? Regjeringen får GRISEBANK av miljøorganisasjonene, men det betyr vel ingenting? Gud, dette blir et gratisvalg i 09…
“ja, men seriøst, la oss bygge en jernbane til 200 mrd kroner”.. Seriøst, fortsett med dette pratet; jeg har nemlig hørt at en god latter forlenger livet!
Noen som har fått med seg kuldeperioden på østlandet siste måneden? Der går regjeringsmakten til jalla-partiene 2009! Gött e det!