Rett over jul ble det lagt frem en sjokkrapport som viste at Bergensskolen er i elendig forfatning. Råte, mugg, sopp og derav dårlig inneklima er blitt daglig kost for lærere og de kommende generasjonene som har sin ”arbeidsdag” innenfor skolevesenet fem dager i uken.
Over halvparten, 38 barne- og ungdomsskoler, oppfyller ikke krav til inneklima. 57 barnehager oppfyller heller ikke forskriftene. Dette er gravalvorlige tall, ikke bare fordi de viser en tydelig helserisiko for de som jobber i skolen, men også fordi dette kan ramme barn med hele livet foran seg. Et liv som kan bli forkrøplet av sykdommer som skyldes dårlig inneklima.
Men er det virkelig slik at samfunnet ikke har råd til å ta vare på våre offentlige bygg, som skolen? Er det ikke slik at næringslivet melder om rekordoverskudd, opsjoner og utbyttefesten når nye høyder og kjøpesentrene slåss om å overgå hverandre i ekstravaganse? Jo, det er også realiteten. For mens kjøpesentre og private bygninger stadig brer om seg med velstand, fins det skoler i Bergen som ikke har vært pusset opp på over 40 år.
Det er et paradoks at vi i tider med økonomisk oppgang, da det private får stadig bedre økonomi, der samfunnet helhetlig flyter over av melk og honning, så lar vi det som skal skape morgendagens rikdom forfalle.
Det er kanskje et tegn i tiden at forrige ordfører, Herman Friele, smilte fra øre til øre i det han åpnet kjøpesenteret Xhibition, mens lignende glis ikke har vært sett i bergensskolen på en stund.
Og politikerne kan heller ikke si at de ikke visste noe. På 90-tallet utarbeidet Sintef en rapport som viste at verditapet på kommunale eiendommer i et 15-årsstrekk hadde vært på 500 millioner kroner som følge av manglende vedlikehold. En annen rapport fra 1997 kartla vedlikeholdsbehovet for kommunale bygninger i et fireårssperspektiv. Rapporten viste at det trengtes da 118 millioner kroner bare til skole, og 521 millioner til kommunale bygg totalt, mens regnskapene for de fire neste årene kun inneholdt 306 millioner. Altså lå man da 215 millioner under det som var nødvendig for å holde tritt med slitasjen.
Straks rapportene forelå bystyret ble de av flertallet gjemt ned i en skuff. Og der har de blitt siden.
Det vi vet er at vedlikehold kan settes på vent, men da stiger også prisen. De samme beregningene viser at vedlikeholdsbevilgninger på under 100 millioner kun holder forfallet i sjakk eller ikke engang dekker den løpende slitasjen, mens vi må opp på 120 til 170 millioner kroner årlig skal dagens arbeidsmiljøkrav overholdes. Bergen kommune har aldri brukt over 100 millioner på kommunalt vedlikehold. Med andre ord, denne krisen har vi kunnet forutse.
Vi kan jo alltids krangle om hvem det er som sitter med ansvaret her og hvorfor det er slik. Men det er vel uten tvil at de siste 20 år markedsliberale politiske linje med skatteletter og nedprioritering av offentlig velferdstilbud definitvt er en medvirkende faktor, og at alle partier fra Arbeiderpartiet til FrP har all grunn til å gå i seg selv ettersom det er de som har hatt en dominant posisjon både i Bergen og nasjonalt de siste tiårene.
