…ut over nok en inngangsdør til et SV-kontor. Denne gang i Oslo. Forrige gang var det Bergen. Jeg vil understreke at jeg syns det er en veldig uhyggelig aksjonsmåte, som både er fullstendig på kollisjonskurs med den pasifistiske linjen man demonstrerer mot og ikke helt har analysen på hvem som styrer utenrikspolitikken.
Men i det minste traff de riktig SV-kontor, siden det tross alt er sentral-SV og ikke Bergen SV som kan stilles til tvil når det gjelder spørsmål om regjeringsdeltagelse og Afghanistan.
Uansett, griseblod eller ikke, så er Afghanistan-debatten nok en gang offisielt død. Etter at media fant ut at det ikke fins det spor av personkonflikter, regjeringskrise eller soldater og opposisjon som klager over tingenes gang, så er de straks tilbake med kameraet godt gravd ned i sex, pupper og ymse annet de mener det er viktig å opplyse folk om. Å stille videre spørsmål rundt Norges tilstedeværelse i Afghanistan er ikke viktig nok.
Anyways, det er den for SV og fredsnettverket av partier som nå lørdag kommer til å markere de siste trefningene i Afghanistan på Torgallmenningen kl. 1400. Det skal deles ut løpesedler og holdes appeller og forhåpentligvis finner BT og BA det viktig nok til å skrive en notis.
I april i år gikk norske soldater inn i en ti dager lang offensiv mot opprørere i nord-Afghanistan. De det gjaldt ble ikke karakterisert som Taliban, men afghanere som ville ha Nato ut. De ble møtt med bombekastere og såkalt “teknologisk overlegne våpen”, og norske medier presenterte saken som en gladsak over at “nå skjer det ting i Afghanistan”.
Men hvem var disse Afghanerne? Var det onde mennesker som norske soldater hadde all rett til å plaffe ned? Eller snakker vi om naboer, familiemedlemmer, venner, slektninger av mange, som nå kan glede seg over vestlig tilstedeværelse med å begrave sine egne. Dette alene er grunn til å stille spørsmål ved vår tilstedeværelse i Afghanistan. Er vi frigjører eller okkupant? Jeg faller definitivt på det siste, og det burde etterhvert en hel del andre gjøre. Eller når hørte du om en fredssoldat og frigjører som en dag fant det for godt å skyte ned noen i nabolaget?
Apropos debatten om boikott av OL i Kina så er det et utrolig godt poeng at sist gang Norge boikottet et OL var når Sovjet okkuperte Afghanistan i 1980. Og nå snakker vi om å boikotte Kina fordi de okkuperer Tibet? Hva med å feie for egen dør?
Uansett, møt opp på markeringen og vis at selv om Afghanistan er blitt en kastebrikke i verdenspolitikkens kyniske spill, Norge er okkupant og det virker som verden gir en fin F i at dette spillet skjer på bekostning av afghanske liv og Afghanistans fremtid, så fins det noen i fjerne Bergen som bryr seg og markerer det. Det betyr garantert mer enn det vi tror.
2 Kommentarer
juni 13, 2008 at 19:39
Nå er vel Norge og NATO invitert av den demokratisk valgte afganske regjeringen og kan dermed ikke betegnes som okkupant. At landet har store indre stridigheter er en helt annen sak. Det finnes dermed ingen før å feie for. Om Norge faktisk skal fortsette å sende soldater er en helt annen sak, men må hvertfall diskuteres på riktige premisser
juni 14, 2008 at 07:53
Send fler, la de gjøre jobben sin uten å legge tåpelige føringer, eller gi F i hele greia..
“Dere får lov til å krige på venstre siden av denne streken jeg tegner på kartet, fordi til høyre er det litt mer krig enn tli venstre, så der ofrer vi heller noen allierte soldater, som for eksempler våre danske venner..”
Forøvrig trolig første gang i historien at en fredsbevarende ops er betegnet som okkupasjon, antar jeg.. Men klart, vi kan jo allltids trekke ut NATO, da blir det fest i Afghanistan, tenker jeg..
Hvem styrer forresten utenrikspolitikken? Jeg mener, jeg trodde det var Regjeringen? Og sist jeg sjekket var SV i Regjering? Ergo er SV med på å styre utenrikspolitikken, som p.d.d blant annet går ut på at vi har norske styrer i Afghanistan, uavhengig av hva man kaller operasjonen!
Er det ikke sånn det fungerer? For i tilfellet IKKE, trenger jeg virkelig å stille inn min politiske radar på nytt..