“Berit Ås (født 10. april 1928 i Fredrikstad) er SV-politiker og tidligere professor i sosialpsykologi. Hennes faglige innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur, økonomi og utvikling av hersketeknikkene.”
Dette er hva Wikipedia har å si om tidligere SV-leder Berit Ås. Damen på knappe 1.60 som i år fyller 80 skulle helst hatt minst 20 avsnitt, om ikke en bok på Wikipedia for sine bedrifter opp gjennom årene – som kvinne og som politiker.
I dag hørte jeg Ås snakke i vel 1,5 timer om alt og ingenting. I anledning 80-årsdagen reiser hun rundt og snakker om alt, og ingenting. Mest om andre, litt om seg selv. Mest handlet det om damer, mye handlet det om fokuset som ofte forsvinner i den aktuelle debatten. “Se hvem som dominerer avisene?” spør hun. “I dag å jeg gjennom Dagbladet. For første gang var over 40 av de 129 avbildete personene kvinner. Men da regner jeg også med hudkremreklamene.” Fra å snakke om alt fra kraften av bilder og det visuelt ensdominerte, gikk hun innom økologi, økofeminisme og alternativ økonomi. Og hvordan mange kvinner som har beskjeftiget seg med dette har blitt ledd eller neglisjert i samfunnet.
Berit Ås er selv en kvinne som nok hadde fått langt større heder hadde hun vært mann. Et eksempel står i Ebba Haslunds biografi om Ås, “Ild fra Asker”, der Ebba skriver om Ås på en konferanse i Kanada under tittelen “The New Cold War”. Ås, som antikrigsmotstander, ble invitert ved en feiltagelse, og snakket hele seminaret midt i mot, hvorpå hun ble ledd ut av den ene Nato-toppen etter den andre når hun snakket om faren for “atomangrep på grunn av teknisk svikt”. Ås hadde lest seg opp på FN-dokumenter og hadde disse med som oppbacking, uten at det hjalp. “Sinnsforvirret kvinne” er vel den oppsummeringen av beskrivelsene som gis i boken. Men når hun så blir backet opp av avslutningstaleren siste dagen, som kom rett til foredraget og ikke hadde vært med på seminaret dagene før, går hun rolig ned på scenen og spør “Hvem tror på meg, og hvem tror på Nato-toppene?”. Store delen av salen reiser seg, går ned på scenen og stiller seg bak den “gale fredshisserkvinnen fra Norge”. Resultatet dagen etterpå blir 3 minutters nyhetsdekning på kanadisk radio av faren for krig på grunn av teknisk svikt og fredsdemonstrasjoner i Sovjet, samt et 7 minutters innslag om fredsaktivisten Berit Ås fra Norge.
Berit Ås fant ikke opp hersketeknikkene, eller utviklet dem. Hun satte ord på dem, og setter stadig ord på det andre ikke snakker om. For det vi gjerne ser på som normalt og normativt behøver ikke nødvendigvis være det, og det det samfunnskritiske synet Ås brukte for å utarbeide hersketeknikkene burde vært brukt langt flere steder. Hennes motto er “do it!”, ikke langt unna Nikes “Just do it!”, uten sammenligning forøvrig, og hvor Ås sitt formål med mottoet er langt mer prisverdig.
En venn av meg, Gina Barstad, holdt hilsningstale til Ås, og brukte et sitat fra filmen Troya, dog med en liten vri. “If they ever tell my story let them say that I walked with giants. Men rise and fall like the winter wheat, but these names will never die. Let them say I lived in the time of Hector, tamer of horses. Let them say I lived in the time of Achilles” ble i feminismens navn omtalt til “Hvis noen noengang skal fortelle om mitt liv og min historie, la dem si at jeg gikk blant kjemper. La dem si at jeg levde samtidig med Berit Ås.”
Pompøst, men dog for en dame som fortjener intet mindre.
