Barn i Gaza lider. Dette er en av mange grunner for boikott.
Med bakgrunn i den krigføringen Israel har ført mot Palestinere, reiste SV i går i bystyret krav om boikott av israelske varer i kommunen, 100 000 i bistand til Palestina med ett minutts stillhet. BT og BA fokuserte kun på at en palestiner på galleriet ble så frustrert at han brølte ut én gang i salen, og ikke på selve forslaget, noe jeg syns er veldig synd.
Som utgangspunkt for boikotten innledet jeg i tre minutter med følgende:
Boikott av Apartheidstaten Israel
27. desember 2008 gikk Israel til luftangrep på Gaza-stripen, først med luftangrep, som ble etterfulgt av fullt bakkestyrkeangrep 02. januar i år. I løpet av angrepene så langt er 1000 palestinere blitt drept, hvorav nærmere 300 av dem er barn. Så mange som 7000 er rapportert skadet. Trolig er tallet høyere.
Helt siden de israelske angrepene begynte har disse blitt fordømt av verdenssamfunnet. De fleste land, USA inkludert, bruker ordet ”overdimensjonert” om omfanget av de militære angrepene, med samtidig henvisning til at Israel har rett til å forsvare seg. Samtidig er det hevet over enhver tvil at Israel bryter folkeretten, fordi de militære angrepene foregår inne på områder med mange sivile.
Blant annet har det vært angrep mot en palestinsk barneskole merket med FN-flagg, og et grønnsaksmarked, der de sivile tapstallene har vært enorme. Israel er også, som okkupant, forpliktet til å beskytte alle sivile.
Dødstallene taler for seg, nærmere en tredel av de drepte så langt er barn. Svært mange barn er også såret og dømt til et liv i invaliditet og med sterke traumer. Barn er ikke terrorister.
Ser vi Israels handlinger de siste ukene i sammenheng med landets politikk overfor palestinerne for øvrig, er det ingen tvil om at vi nå snakker om et Apartheidregime. Likhetene med Sør-Afrika er slående. Palestinere bosatt i Israel og Palestina er blitt annenrangs borgere i Israel, lik det svarte var i Apartheidstyrte Sør-Afrika. Med tirsdagens vedtak i Knesset om forbud av arabiske partier i det forestående Israelske valget, nekter Israel palestinere å delta i landets demokrati, mye likt slik ANC ble forbudt i Sør-Afrika.
Akkurat som Apartheidregimet i Sør-Afrika delte landet inn i Banthustaner og ”hvite områder”, har Israel delt rike deler av Israel fra fattige områder i Palestina. Forskjellen er at delingen i Sør-Afrika gikk med kontrollposter, mens den i Israel går med kontrollposter som er stengt mesteparten av tiden, piggtråd, betongmur, og skytetårn.
Sør-Afrika ble boikottet unisont internasjonalt i flere år, en boikott som førte til Apartheids fall. Men til tross for Israels overgrep mot den palestinske befolkningen uteblir reelle reaksjoner fra verdenssamfunnet.
Bergen SV inviterer derfor Bergen Bystyre til boikott av Israel. Som okkupant og angrepspart, som bryter internasjonale konvensjoner og folkeretten, og setter sivile liv til side, mener SV at Israels handlinger må få konsekvenser. Bergen Kommune, som Norges nest største, har mulighet til å boikotte Israel på flere måter.
Som i komité for Oppvekst 15.01 mener SV at Israelsk frukt bør ut av frukt- og grønt-ordningen i Bergensskolen. Skolene i Bergen kjøper inn enormt mye frukt, deriblant Israelsk, og en boikott vil fungere som et politisk pressmiddel mot Israel og kan føre til en bevisstgjøring overfor elever og ansatte at krigens redsler også har konsekvenser globalt.
I tillegg er det SV bekjent at franske Veolia har søkt om å få drive bybanen i Bergen. Dette selskapet opererer inne på okkupert territorium, noe som er en uakseptabel deltagelse i okkupasjonen. SV mener derfor at Veolia må nektes adgang til anbudsprosessen.
Den følgende debatten gikk helt av hengslene, der Høyre blandet jøder som etnoreligiøs gruppe inn i suppen av innlegg fra Pensjonistpartiet og Krf som begge mener at palestinerne har seg selv å takke. Det er trist at vi ikke kan få til en skikkelig debatt på mulighetene for boikott i slike saker, men at det istedes avføyses på formelt grunnlag (“…bergen kommune driver ikke med utenrikspolitikk….” osv.).
Avslutningen min ble følgende:
Ordfører. Jeg syns dette har, med noen unntak vært en elendig debatt. Og jeg skal raskt oppsummere hvorfor.
For når jeg hører på påstandene som er kommet før og under denne debatten så lurer jeg på hva enkelte av oss i denne salen faktisk tror denne konflikten handler om.
For hva er Apartheid, om det ikke er innmuring, annenrangering av et mindretall og diskrimering på bakgrunn av hvem du er.
Hva er okkupasjon, om det ikke er utsulting, blokkade, bombing og undertrykkelse?
Hva er motstandskamp, om det ikke er motstand mot en okkupant og dets militære, som amerikanere mot briter under den amerikanske revolusjon eller vår motstandskamp mot Hitler?
Hva er en folkerettsstridig krig, om det ikke er en krig der et flertall av de drepte er sivile, der skoler og sykehus bombes, og over 300 av de drepte er barn?
Og hva er feighet, om det ikke er å stå stilltiende og iaktta alt dette mens man gir Israel frie tøyler, og bevisst ser vekk.
Vi kunne vært blant de som tok det første skrittet i retning av en internasjonal boikott av en gryende fasciststat. Vi velger feigheten. Jeg ser det.
Men historien vil frikjenne palestinerne. Og akkurat det kan heldigvis ikke dette flertallet stoppe.
1 kommentar
januar 28, 2009 at 21:24
Flott innlegg, Simen!