Et ødelagt ikon med en siste tjeneste?
Michael Jackson er død. Trist, kjipt, leit, som med de fleste dødsfall. Men hvorfor gjøre det hele til en sørgemani for alle og enhver?
- For dere er han et ikon, for oss er han familie, sa søsteren til Jackson like etter at han var død. Det er det et dobbeltbudskap i. Først av alt, jeg setter pris på hyllesten, men to, dere er ikke hans nærmeste familie. Allikevel velter media og sladderpresse seg i mannens dødsfall som om det skulle være et skandalebryllup og folk flokker til som om det var en tivoliattraksjon. Kanskje er det det at Jackson egner seg bedre i sladderpressen død enn som levende, så mye rot og skandaler mannen hadde på seg de siste årene. Kanskje er det det at pressen ser sitt snitt til å skvise de siste kronene ut av det ødelagte mennesket Jackson var på slutten, mye på grunn av oppmerksomhetshysteriet og et falmende selvbilde.
Uansett er det et problem at vi kollektivt sørger og setter så mye energi inn på å hylle én mann i noe som skjer hver dag, verden rundt, hele tiden. Folk dør og går bort, noen etter et langt liv, andre på langt mer tragiske måter. Hver dag dør det 18 000 barn av sult, eller et menneske hvert andre sekund. 6000 barn dør daglig av sykdommer vi her hjemme knapt tar sykemelding for, som diaré og ulike infeksjoner. Vi bruker 40 milliarder dollar på Golf hvert, samme sum kunne utryddet sult to ganger. Problemet er ikke at vi ikke bryr oss, at vi ikke har ressurser, at det ikke finnes nok tid og mulighet til å sette fokus på det som plager verden. Problemet er at ressursene, omsorgen, tiden og mulighetene er så skjevt fordelt.
Sett at TV2 Nyhetskanalen hadde brukt pengene de nå bruker på å sende en reporter til Jacksjon-begravelsen til Afrika på heltid i stedet. Eller at sladderpressen som betaler enorme summer på paparazzi-bilder av de samme plagede kjendisene hadde brukt pengene på å avdekke pinlig snusk i politikkens verden, eller vestlige støttede diktatorers overdådige luksus i Afrika i stedet. Er det så vanskelig å se for seg? At de som nå bruker enorme summer på å delta i hysteriet rundt Jackson-begravelsen heller brukte pengene på hjelp til fattige? Og at Jackson i stedet fikk fred og en rolig begravelse for familie og venner, og for en gangs skyld slapp unna hysteriet som i det store og hele bidro til dårlig helse og hans død.
Verden er slik den er kun fordi vi gjør den slik, og så lenge vi fortsetter i en spiral av idoldigging på bekostning av de mange vil Jackson-hysteriet kun være et i rekken av mange, og dødsfall på grunn av latterlig enkle sykdommer i U-land kun være ett i rekken av langt fler. Kanskje Jackson kunne gjøre verden en siste tjeneste og gi oss nettopp dette til ettertanke, istedet for å lage tivoli av en ødelagt manns død?
1 kommentar
juli 6, 2009 at 13:44
Endelig noen som sier ifra. Det er trist at han døde, men folk dør hver dag. Jeg forstår ikke hvorfor det er så ekstremt mye oppstyr rundt dette. Helt enig i et pressen kunne heller brukt pengene på å opplyse folk om de store katastrofene i verden.