Helga Pedersen, parlamentarisk leder i AP
Det har vært mye snakk om Frp-koden de siste årene. Hva er formelen bak suksessen til Norges somoftest-nest-største-parti? Men når Arbeiderpartiet, som har et godt utgangspunkt i fagbevegelsen, arbeiderklassen og solidaritetsprinsippet, stadig vekk kommer med så mye råtten politikk, hva skyldes det? Hva er AP-koden?
For hvorfor går AP inn for kjipe ting som tjenestedirektivet, EU generelt, NATO-rakettskjold, logring etter USA og EU, gasskraftverk, utbygging av Lofoten og Vesterålen, fortsatt skattefritak for nullskatte-ytere osv, når de har utgangspunkt i venstresiden? Det må da være en formel, for argumentasjonen er ofte rimelig dodgy. Type: “Vi er for EU fordi vi vil ha noe å si i Europa”. Som om litt under 2 prosent stemmeandel i et rådgivende Europaparlament vil ha noe å si. Eller prøv “Vi er for tjenestedirektivet så lenge det ikke vil føre til sosial dumping og svekke norske arbeidsrettigheter”. Øh? Vil ikke tjenestedirektivet nettopp gjøre det lovlig å ha arbeidskraft i Norge på polske og portugisiske arbeidsvilkår og lønninger? Og er ikke 40 kr i timen sosial dumping når norsk tariff kanskje er 200 kr?
Samme pussige selvmotsigelser gjentas av nestleder Helga Pedersen i Dagbladet i dag. “- Vi ønsker å implementere direktivet dersom det ikke fremkommer store negative konsekvenser for personvernet.” Hmmm…. Mer overvåkning, teoretisk uendelig lagring av persondata, loggføring av all internettbruk og e-post. Kan dette kanskje svekke personvernet? Ikke i en AP-verden tydeligvis. Og hun fortsetter: “- Norge skal ikke bli en frihavn for kriminelle og der pedofile miljøer kan operere uten at vi kan spore datatrafikken” samt “- Nei, hvor den grensa går kan jeg ikke svare på i dag. Vi avventer høringene.” under spørsmål om hvor grensen for personvern går for AP.
Les også Bård Vegar Solhjells motsvar til Aps påstander >>
Først av alt, vi må kunne bekjempe kriminalitet uten at vi alle skal mistenkeliggjøres og overvåkes. Ellers kunne vi sagt at Stasi-regimet i DDR og KGBs handlinger var helt ok fordi de nettopp bekjempet det de definerte som kriminalitet, og en slik argumentasjon er jo kokko-tilfeller verdig.
Og hvor går grensen for personvernet hos AP? Svaret er vel at grensen ikke går noe sted. Svaret er at så lenge AP må forholde seg til en større part som de gjerne vil være kompis med, så kan AP gjerne gå med på både, kreft, pest, kolera og AIDS før de stiller seg på tverke. Det handler om APs forståelse av demokrati.
For oss andre er jo demokrati sånn at dersom folk er mot noe, så skal det unngås så langt det er mulig. Allikevel er Norge med i EØS til tross for at folk sa nei til EU i 94, Norge har soldater i Afghanistan til tross for et flertall er mot, det politiske flertallet i Stortinget (AP og ut mot Høyre) støtter opp under liberaliseringen, markedstilpasningen, kommersialiseringen og bedriftsstyringen av AS Norge – mens folk er mot. Høyre har all ideologisk grunn til å juble. De kan jo nærest sies å være for krig, kommersialisering og en nyliberalistisk, udemokratisk EU-union. Men hva er så dealen med AP?
Min teori er at dette handler om APs forståelse av demokrati. For akkurat som at folk i AP går i takt når noen svinger pisken (les: partiledelsen), går partiet i takt når EU, NATO, USA eller en eller annen big-boss ber dem om det. Kommer det fra EU, ja da er det bare å slutte opp om uansett nykker. USA vil invadere Irak? Seff skriver vi et arbeidsprogram som er så Irak-fiendtlig som Frp sitt (sjekk APs programformuleringer om Irak i 2003). Vil EU begrense friheten til folk i Norge, ødelegge arbeidsvilkår og mye annet tull gjennom EU-direktiver? Finn svadaformuleringer og skremselspropaganda som kan forsvare unionen! AP er tuftet på en udemokratisk demokratimodell der alle skal snakke likt, agere likt og handle likt utad dersom partiet sier det. Også kjent som demokratisk sentralisme er AP-ere nødt, i beste Lenin-stil, å følge opp egen vedtatt politikk og ledelsens signaler, uansett hvor bort i natten de er!
Så når EU sier hopp, så hopper Helga Pedersen og AP, uansett hvor elendig ideen og saken er. Satt på spissen: Hadde det vært fremmet EU-direktiv som var motstridende av norske interesser er jeg ganske sikker på at AP hadde stilt seg bak og argumentert med dodgy tåkeprat i beste politikerstil. Men uansett hvor latterlig og tragikomisk dette er i enkelttilfeller: Dette er politikertendenser på sitt verste, dette har faktisk styrt norsk politikk lenge, og det undergraver demokratiet i prinsipp fordi AP, istedet for å svare til folket i stedet svarer til det de definerer som sjefer over seg. Og som kjent vil jo ikke Norge være med i EU, men APs rolle som marionettdukke gjør at vi lydig følger opp både Brussel, Washington og hvilken som helst annen big-boss som måtte rape en eller annen kommando.
Dette er faktisk en utfordring for demokratiet og Norge. En ting er Frp, en partisuppe av alt fra rasister til folk som er oppriktig engasjert for lokalmiljø og er skikkelig bra folk, og det å finne en kode på denne. En annen ting er å finne nøkkelen til APs motstridende politikk i forhold til egen retorikk, egen linje, egen ideologi og eget velgergrunnlag. Og siden AP faktisk sitter med makt og har gjort det mye de siste 50 årene, er AP et mye større demokratisk problem enn det Frp er. Det er noe å reflektere over både for venstresiden og politiske kommentatorer.
4 Kommentarer
november 8, 2009 at 23:39
Du påstår at det norske folk er imot EØS og norsk deltagelse i Afghanistan. Jeg kan ikke skjønne at du har noe grunnlag for en slik konklusjon, bortsett fra en og annen tilfeldig meningsmåling. Det beste uttrykket for folkeviljen er utvilsomt valg. Det er plenty av partier som har disse standpunktene. Det ble ikke noe valgskred akkurat. Hvis folk hadde villet kunne vi ha våknet til et helt nytt Norge 15. september. Kan det være slik at for sosialister er standpunkter som ikke er i tråd med deres ideologi pr. def. “udemokratiske”…
november 9, 2009 at 00:51
Angående folkeviljen kan jeg minne om at ca 95 prosent av folket stemmer på Ap eller partier til høyre for Ap.
Jeg tror de fleste velgerne kjenner SVs synspunkter. Likevell velger altså rundt 95% av velgerne å ikke stemme på dere.
Når det gjelder politikk vs retorikk kan jeg minne om at etter fire år med SV i regjering har CO2-utslippene og fattigdommen økt. Det var også med SV i regjering landets redere fikk fjernet skatten.
november 10, 2009 at 18:29
Terje: Meningsmålinger bruker somoftest å treffe noenlunde. Og det er jo grunnen til at jeg ikke bruker prosenttall, men derimot fastslår -tendensen-. Folk er mot både EØS og Afghanistan-deltagelsen. Og er det så rart? Her snakker vi om udemokratisk overstyring og en angrepskrig. Hvilke oppegående mennesker kan være for?
Når det gjelder valg er jeg også like forundret som deg. Men valg avgjøres jo også av agendaer. Og agendaen de siste valgene har jo vært mye hvem som er flinkest i å mobbe innvandrere, hvem som er flinkest i å kritisere hverandre, hvem som har mest ambisiøse klimamål (uten analyse og plan selvfølgelig) samt en dæsj av proteststemming. Og hva enn media måtte mene var viktig. EØS og Afghanistan var ikke viktig i 2009, der mange påpekte hvor lite utenriksdebatt det hadde vært i valgkampen.
T!G: Dette handler ikke om SVs valgoppslutning, men hva som driver APs politikk. Skulle gjerne sett en litt mer reflektert tilnærming til tema.
november 15, 2009 at 21:24
Mer reflektert sier du?
Slik jeg ser det vet folk utmerket godt at med Ap får de ullne kompromisser og mye hul retorikk. Dette er ganske åpenbart, og folk er ikke dumme.
Likevell er Ap landets største parti.
Jeg tror det skyldes at man ønsker et parti som på den ene siden fange opp en del, la oss kalle det venstreside, men som samtidig kommer med pragmatiske løsninger.
Feks:
* Man er (såvidt) mot EU-medlemskap, men helt ok på EØS.
* Man er “for” miljø, men ser at det må gjøres en del avveiinger, og stoler på at Ap gjør det på en god måte.
Når jeg blander inn SVs oppslutning er det ikke bare for å være vanskelig. SV er i de fleste langt mer konsistent i sin venstre-tilnærming i politikken (derav navnet skulle en tro). Likevell velger folket i valg etter valg å heller støtte Ap. FrP har også blitt det nest største arbeiderpartiet.
Det ER noe å reflektere over både for venstresiden og politiske kommentatorer. Men jeg kan ikke se det demokratiske problemer – folk får det de ber om.